Kiwanishymnen i to versjoner
Den første er en forkortet versjon med varighet 1:01 min, den andre er den fulle versjonen på 2:24 min.
Start/stopp avspilling med hvit trekant i venstre ende av de to strimlene; volumet justeres i høyre ende.
Under er vedlagt tekst og noter til kiwanishymnen.
VI BYGGER !
I Basel, under den første europeiske konferanse i 1965 beskrevet under Europaføderasjonen, møttes nordiske Kiwanianere for første gang. De kom raskt til enighet om å danne den første skandinaviske divisjon på et nattmøte i Basel. Det var natten til 13. juni 1965 og indikerer ikke noen lyssky transaksjon. Tvert i mot – konferansen hilste den nye divisjon velkommen med sterkt bifall, da dannelsen av denne ”Provisional Division” ble kunngjort søndag formiddag. Einar Jonsson, Kiwanis Club Hekla, Island var enstemmig blitt valgt som divisjonens første viseguvernør.
Det området som senere skulle bli District Norden av Kiwanis International-Europe hadde til å begynne med navnet Skandinavisk Divisjon. Da eksisterte enda ikke føderasjonen KI-E. Under det såkalte «konstitusjonelle konventet» i 1968 i Zürich (se under Europafødreasjonen) ble så divisjonen til eget distrikt under navnet Skandinavisk Distrikt, som omfattet Island, Norge og Sverige. Den første norske guvernøren var Ivar Øien, Kiwanis Club Oslos charterpresident.
Det første distriktsmøte ble holdt i Risør 1968, og der ble grunnen lagt for det som vi i dag kjenner som våre divisjoner. Det var til å begynne med en enkel inndeling; Akershus, Østland Vest og Syd-Skandinavisk Divisjon som omfattet 2 Oslo-klubber, Bergen og København.
Skandinavisk District gjorde intet imponerende inntrykk på stiftelsesmøtet i Zürich, tallmessig sett. Av Europas 57 klubber glimret 11 med sitt fravær på stiftelsesårsmøtet, derav hele 10 fra vårt distrikt. Store reisekostnader for nyetablerte klubber gir en fornuftig forklaring på det store fraværet.
Europakonventet for 1969 ble holdt på Island. Her ble det vedtatte en navneforandring, og vårt distrikt fikk navnet District Norden.
Ganske snart begynte arbeidet med en sak som skulle vise seg å kreve stor innsats; delingen av Norden i to distrikter med Island som eget distrikt. Bakgrunnen for det sterke ønske om deling i vår del av verden var lett å få øye på – økonomien. Distriktsguvernørene ble pålagt stadig større reise-virksomhet. Reiser til og fra Island gjorde store innhugg i de økonomiske midler. Stifterrådet nølte litt, fant til å begynne med at «tiden ikke var moden» og bevilget beløp til subsidiering av reise-virksomheten. Nølingen må ha inspirert våre islandske venner. Det skjedde en stor ekspansjon av Kiwanisklubber på Sagaøya, og pr. 1.10.1971 var Island et eget distrikt. Men samarbeidet mellom District Island og District Norden har fortsatt.
I Norden distrikt ble den første klubben – Kiwanis Club Oslo – organisert 10. januar 1964. I 1965 kom så Drammen og Kolbotn med. Den første danske klubben fikk man i København i mai 1966, og den første svenske klubben ble Karlstad i april 1967.
På Island ble den første klubben Reykjavik Hekla organisert 14. januar i 1964 – bare 4 dager etter Osloklubben, og i mars 1966 kom Kiwanis Club Reykjavik Katla til.
I årene 1983 til 1996 inngikk også Finland i distriktet og hadde 8 klubber på det meste. Av disse ble 4 nedlagt i 1994, og de fire siste forsvant i 1996 da Finland gikk ut av District Norden.
(Komplett historie om District Norden ble skrevet av en komité som Jubileumsskrift i forbindelse med 100-års jubileet i 2015. Boka forefinnes hos klubber og medlemmer)
Kiwanis ble startet som en organisasjon i Detroit, Michigan, forpliktet til egeninteresse, men utviklet seg snart, gjennom argumenter og debatter, til en organisasjon med formålet å hjelpe andre, som vi fortsatt gjør i dag.
De første klubbene ble organisert for å fremme utveksling av forretninger og forretningsideer blant medlemmene. Imidlertid begynte medlemmene å dele ut julekurver til de fattige. Det oppsto raskt en livlig og intens debatt mellom de som støttet service til lokalsamfunnet og de som var mest opptatt av det forretningsmessige samarbeidet. De som talte varmt om den humanitære ideen vant debatten i 1919.
_
På det internasjonale konventet i Washington DC i 1987, ble det gjort et historisk vedtak da det ble vedtatt en foreslått endring av vedtektene som gjorde det mulig for klubber i USA å åpne for medlemskap uten hensyn til kjønn. Justeringen besto i å tillate klubber over hele verden til å gjøre dette.
Da den første klubben i Detroit, Michigan, ble chartret 21. januar 1915 var ikke spørsmålet om kjønn aktuelt overhodet. Kiwanisklubber var pr tradisjon for herrer. I 1921 ble det til og med satt inn at medlemskapet kun var for menn.
Fra 1970 ble det så fremmet forslag nesten på hvert eneste konvent om å endre loven slik at kvinner kunne bli medlemmer i Kiwanis, med påfølgende diskusjon for og imot. Et forsøk på å ”få en fot i dørsprekken” ble gjort i 1976 på konventet i San Diego ved å foreslå ”æresmedlemskap” for kvinner.
Etter som tiden nå gikk vet man at flere klubber tillot kvinnelige medlemmer, på tross av lovbestemmelsene. Slike klubber fikk raskt en melding om at de hadde 60 dager på å komme i takt med loven; hvis ikke ville charteret bli trukket inn. Styret fulgte nøye med utviklingen og var raskt ute med advarsel til de som ikke føyde seg.
På internasjonalt nivå fortsatte fremsendelsen av forslag om at kvinnelig medlemskap skulle lovfestet, uten at de fikk det nødvendige 2/3 flertall.
I august 1985 erklærte advokaten Marcia Baer (American Civil Liberties Union) i en TV-sending at Kiwanis Club Ridgewood, New Jersey, ville stevne Kiwanis for retten med bakgrunn i loven som bestemte at Kiwanis var for ”men only”. For å komme dette i forkjøpet ba Kiwanis sine advokater om å få en domstol i New Jersey til å reise sak mot Ridgewoodklubben for å forby den å kalle seg Kiwanisklubb, siden den ikke fulgte lovens bestemmelser. Det ble sågar bedt om at retten skulle erklære at KI hadde rett til å kontrollere bruken av Kiwanisnavnet og de registrerte logoer, og derigjennom forby Ridgewood-klubben å bruke disse etter 25. september. Det hører med til historien at ikke lenge etter at Kiwanis hadde problemer, så fikk Rotary de samme problemene innen sin organisasjon.
Disse prosessene kostet selvsagt mye, ikke bare i penger, men også i pine, uro og uvennskap. Styret innså nok også at en kommende, kostbar rettssak nok ikke hadde store sjanser til å gi dem medhold i det nye likestillingssamfunnet.
Da konventet i Washington, DC sto for døren hadde mer enn 50 klubber åpenlyst tillatt kvinnelig medlemskap Gjennom den positive holdningen hos årsmøtedelegatene 7. juli i 1987 løste problemet seg selv da både styret og Ridgewood-klubben kunne tilbakekalle alle rettsanmodninger. Kiwanisklubber kunne meddele alle kvinnelig medlemmer som før hadde fått illegalt medlemskap, at de var å anse seg som rettmessige og lovlige medlemmer av sine klubber.
Effekten av vedtaket i Washington så man umiddelbart, gjennom at medlemstallet økte med mer enn 3000 kvinner i de første seks månedene. Trenden var åpenbar; antallet kvinnelige medlemmer doblet seg innen neste års konvent, og økningen bare fortsatte utover i 1989-99, og videre utover for den saks skyld.
Vårt distrikt har, siden 1987, hatt fem kvinnelige guvernører av totalt 26.
Sinawik
Mange ektefeller til Kiwanismedlemmer var interessert i sine menns aktiviteter i Kiwanis, og det ble startet mange damegrupper som støttet klubbene. De snudde på ordet og kalte det Sinawik-klubber. En slik klubb ble også startet i Skien i 1973. I 1984/85 ble det en åpning for kvinner i organisasjonen, dog uten stemmerett, men de var velkomne på konventer. Skiensdamene organiserte seg da som klubben Kiwanianne-Skien med president, sekretær og kasserer, og de betalte en mindre kontingent til Kiwanis. Dette varte i tre år.
Da fullverdig kvinnelig medlemskap ble tillatt i 1987, søkte de om fullt medlemskap. Mye av papirarbeidet var gjort med Kiwanianneklubben. Guvernøren i Norden, Vegar Bjøranger tok med seg søknaden til USA og returnerte med full godkjennelse for Kiwanis Club Skien-Nora datert 23. oktober 1987. Charterfest ble holdt 15. januar 1988.
Distriktsguvernør Vegar Bjøranger overrekker Charteret til president Erna Follaug. Fanen tilhører fadderklubben KC Skien.
KC Skien-Nora var den første rene kvinneklubben i Europa og den andre i verden. Klubben har hatt et rikt liv og er fortsatt i full vigør.
Året etter ble Kiwanis Club Byrgin (i Bærum) organisert. Siden kom det flere kvinneklubber ganske raskt. Etter hvert er det kommet en del blandete klubber. Det er vesentlig herreklubber som har fått med seg kvinner.
Kvinnene har vært og er et verdifullt tilskudd til organisasjonen og til samfunnsaktivitetene.
Distrikt Norden har i dag bare åpne klubber (Norge) (2023). Globalt har Kiwanis 26% kvinner. Den gamle inndelingen i adskilte klubber for kvinner og menn er dermed historie.
Kiwanis District Norden
c/o Steinar Birkeland
Lønneveien 12b
3179 Åsgårdstrand
©1965-2023 Kiwanis District Norden | sekretar@kiwanis.no | Personvern | Tlf: 46944927 | Utviklet av Sketch it media